Velkommen hjem!

Med begge beina plantet godt på norsk jord kunne jeg på 16. mars posere stolt foran Slottet i Oslo. Stillingen: Det internasjonalt anerkjente "two thumbs up" kombinert med et håpløst bredt smil.

Etter å ha kommet tilbake til Start, var jeg veldig spent. Ville jeg motta 2000 kroner?

Det ble et hyggelig gjensyn med Martin Ørnfjord i ankomsthallen, før det bar videre til Ullevaalsveien 16A for en tradisjonsrik norsk middag med Pizza Grandiosa.

Senere på kvelden tok jeg turen HELT hjem til Lier. Der fikk jeg en blandet mottakelse, blant annet: "det ser ut som om du har lagt på deg" fikk jeg slengt etter meg en del.

Etter noen dager akklimatisering, er jeg så smått kommet inn i rytmen igjen.

Store ting venter, blant annet er det vel drøyt 6000 bilder å gå gjennom...

Når det er unnagjort er planen å legge ut noen av de bedre bildene her, og kanskje en eller annen topp 10 liste.

God luft, del 2

Naa, etter flere dager med det som maa vaere UUTHOLDELIG venting, kommer siste del av miniserien "God Luft".

Som leseren sikkert husker var jeg alene, dypt bak fiendens linjer, uten radiosamband eller haap om aa... Beklager, hersens flashback!
Som leseren forhaapentligvis husker var jeg paa vei til fotballkampen River Plate - Rosario Central. En god blanding av hyperaktivitet, utaalmodighet og dumdristighet gjorde at jeg hadde satt avgaarde 3 timer foer kampen startet, helt alene og til fots.
Kartet jeg hadde var uten maalestokk, men saa skulle jeg til en sirkel jeg noksaa lite omhyggelig hadde tegnet i kartmargen, sammen med en pil med teksten "1-3 km." Jeg kunne veien dit, saann mer eller mindre.
I tillegg til kartet hadde jeg med meg en klokke (for aa vise tiden), 80 pesos (ca 120 kroner, for transport til og fra, billett til kampen og forfriskninger, pluss litt ekstra i noedstilfelle) og en penn (mektigere enn sverdet...?) Dersom jeg skulle vaere uheldig og bli ranet paa veien, saa var alt av sann verdi lagt igjen paa hostellet.
Det er ingen spoek aa dra paa fotballkamper her i Argentina; forrige runde ble en 14 aar gammel Rosario-supporter drept og to andre skadet da noen Boca Juniors Barabravas (hooligans) skjoet mot bussen med Rosario-supportere paa vei hjem fra kampen. Dette ble saa vidt nevnt i avisen, ved siden av rundens resultater, saa vanlig er fotballvolden her.
Jeg var foroevrig noksaa noeytralt kledd i hvitt (River: hvit og roed), men unngikk bevisst aa vaere kledd i blaatt (Rosario: blaa og gul).
Nok om det. Jeg er altsaa paa vei gjennom sentrum, og gaar i retningen av Recoleta og Palermo. Dette viser seg aa vaere "beste vestkant", snasne kafeer, fine leiligheter, enorme parkomraader og bilbutikker som selger BMW, Alfa Romeo og Maserati. Ingen problemer her, og slik rusler jeg i to og en halv time, til jeg passerer veddeloepsbanen og forsvinner utenfor kartet. Bare 1-3 km igjen naa, tenker jeg, mens solen kryper nedover mot horisonten. Jeg har vel beveget meg minst 8 km i behagelig tempo, og begynner aa bli litt lei.
2 km og vel saa det senere er jeg mer skeptisk enn lei. Leilighetene er ikke like fine som foer, alle mosjonistene er borte og gatene er tomme. Avenyen jeg fulgte forsvant inn i en tunnel og jeg skjoenner ikke hvor den kommer opp igjen! Jeg foelger en annen ukjent vei videre og ser etter kjente gatenavn uten hell. Lettere fortvilet tar jeg opp kartet og studerer det litt foer det slaar meg: Denne sirkelen du tegnet, den er ikke til stor nytte, du!
Tid for plan B: Foelg etter hordene av syngende og ravende gale fotballsupportere paa vei til stadion!
Men gatene er tomme og tyste, ikke ett trommeslag eller heiarop kan hoeres, og det er kun 10 minutter til kampen starter.
Plan C: Dikt opp plan D.
Plan D: Gaa i den retningen du tror det er!
Jeg dreier meg 90 grader og gaar mot havet. Krysser et togspor og finner snart avenyen jeg mistet tidligere. Fortsetter mot havet. Ut mot havet, ut mot havet! Bygningene blir styggere, gjerdene hoeyere og himmelen moerkere. Det siste bekymrer meg litt, men ikke like mye som aa maatte si, "Joda, jeg dro paa fotballkampen, men fant aldri frem."
Jeg vandrer lenger inn, tar av og til til hoeyre eller venstre for aa krydre turen litt, for variasjonens skyld. Tusler rundt paa maafaa, og er naere ved aa gi opp. Jeg mistenker at jeg har gaatt for langt, men i det jeg til aa vende nesen tilbake dit jeg kom fra faar jeg oeye paa tre River-supportere i de hvite og roede draktene.
Jeg foelger etter dem paa litt avstand. Vi gaar ett kvartal foer jeg saa vidt kan hoeringen syngingen fra stadion. Rett rundt svingen naa, tenker jeg, men det viser seg at jeg maa gaa omtrent 1 km til foer jeg faktisk ser stadion. I loepet av den tiden faar jeg minst 20 paranoide blikk fra de 3 foran meg. Liker vel ikke aa bli forfulgt av en 1.85 meter hoey blond fyr.
Endelig fremme, og stemningen inne paa stadion er suveren. Naar River kommer til sjanser hopper og synger hele stadion. Gjestene, i egen baas bak skuddsikkert glass, hoeres aldri. Selv flyene som letter like bak stadion overdoeves enkelt. Magisk!
River dominerer hele kampen, men faar det aldri helt til. Kampen er svaert spennende, men det ender skuffende nok 0-0 (skulle likt aa hoere broelet etter en River-scoring!).
Paa plussiden plukket jeg opp en hel droess nye spanske banneord paa grunn av dette!
Saa var det bare aa komme seg hjem. Metro, buss eller taxi?
Metro: For sent, stengt. Buss: Vet ikke hvilke jeg skal ta. Taxi: Maatte kjoepe svarteboersbillett for aa komme inn, saa har ikke nok penger.
Vel, jeg kjenner veien! Bretter opp buksebeina, strammer skolissene og tar av t-skjorten og loeper hjemover.
Saa der kommer jeg loepende, illeluktende, glinsende av svette og med et t-skjorte skille uten sidestykke gjennom Buenos Aires´ fineste fortauskafeer, til forskrekkete blikk (og noen andre blikk, jeg saa deg gamla!) Der og da skjoenner jeg at jeg har utlignet. Og hvilken utligning! Buenos Aires 2 - Espen 2!

For en avslutning paa en "spennende" historie...

Hvilket bringer meg inn paa noen observasjoner jeg har av Argentina:
1: Ironi og sarkasme
Ironi og sarkasme blir sjeldent brukt i Argentina virker det som, saa pass lite at det hender at det kan bli misforstaaelser av og til, selvfoelgelig uskyldige nok.
Et aber: Hvordan gaar det an aa ikke ha sans for dette naar man, slik som jeg opplevde i dag, sitter paa bussen den 19. timen i strekk og hoerer paa den samme ungen skrike, hyle og graate om og om og om og om og om igjen samtidig som sangen "time, goes by, so slowly" (Unchained Melody, Elvis tror jeg) spiller? Ufattelig, tenk hva de gaar glipp av!

2: Mat, gjoer de noe annet enn aa spise i Argentina?
Ja, sove. I alle fall kan det virke saann her i sommermaanedene.
Det er ikke hvilken som helst mat heller. Er det ikke dulce de leche saa eller majones paa det kan det bare glemmes.
Dulce de leche er en soet, seig masse, rett og slett Smoerbukk i smoerbar form. Spises med broed som paalegg, paa kjeks, frukt og saa videre. Gjerne oppaa is, fordi det er ikke soett nok som det er allerede.
Majones brukes paa alt som man ikke har dulce de leche.
Heldigvis har ingen jeg har sett kombinert disse to, men det er vel bare et spoersmaal om tid.
Greit, jeg spiste noen sinnsykt gode kjoettstykker (uten majones, eller dulce for den saks skyld), men jeg fikk ogsaa servert et kjoettstykke i schnitzelform med skinke paa toppen.
But wait, there's more! Skinken var dekket i et lag av smeltet ost, og paa osten var, gjett.... drumroll.... riktig svar: ett stekt egg. Servert med pommes frittes paa siden, alt godt saltet.
3 aars kolesterolinntak i ett eneste maaltid. Fett!
Saa hvorfor er ikke alle argentinere smellfeite?
De kjederoeyker!

Men det er et bra land, altsaa!

God luft

Opprinnelig hadde jeg tenkt aa skygge unna Buenos Aires, men etter at saa godt som alle sa at jeg MAATTE dra dit, saa lot jeg meg overtale.
Da jeg lot meg overtale, sa saa godt som alle at jeg MAATTE vaere svaert forsiktig naar jeg er der, at det er en farlig by. (Men du MAA dra!) De sa ogsaa: ikke bli med folk du moeter paa busstasjonen hjem for aa spise lunsj og laane telefonen. (Dette skjedde sist jeg tok bussen.)
Saa, jeg tok farvel med mine venner i Tucuman, og ble vinket avgaarde.
Regnskyene laa tungt over byen denne loerdagen da jeg rullet inn til Argentinas hovedstad. Ble ikke ranet da jeg ankom bussterminalen i Buenos Aires (og heller ikke bedt paa lunsj, for den saks skyld), men ble snytt av drosjesjaafoeren. Buenos Aires 1 - Espen 0.
Etter aa ha vandret rundt i graavaeret i noen timer, ble mine mistanker bekreftet: Buenos Aires er som hvilken som helst annen europeisk storby, bortsett fra at det er ingen her som ligner paa meg. Faen, tenkte jeg, det er siste gangen jeg gidder aa dra dit andre anbefaler meg aa dra, i alle fall naar det gjelder storbyer. Buenos Aires 2 - Espen 0.
Jaja, "Soer-Amerikas Paris" er i alle fall hakket vassere enn "Nordens Paris", Tromsoe.
Soendagen sto for doer, og planen var klar: skaffe bussbillett og dra paa fotballkamp. For aa faa tak i bussbilletten dro jeg tilbake til bussterminalen, visstnok et av de farligste stedene i byen. Tok metroen dit for litt ekstra spenning, som om det ikke var farlig nok fra foer av. Det hele gikk veldig bra, fant den billigste billetten til Iguazu, fikk metroen gratis en vei og ble ikke ranet. Redusering! BA 2 - Espen 1.
Fotballkampen var ikke foer 19.10, og jeg brukte tiden paa aa planlegge hvordan jeg skulle komme meg til River Plates stadion. Det tok 5 minutter. Bare 3 timer til kampstart. Bare 2 timer og 59 minutter til kampstart. Jeg klarte ikke vente, og la i vei til fots.
Jaevlig smart naar du er alene i en ukjent, potensielt livsfarlig storby, og dit du skal er ikke en gang paa kartet du har, men vel 2-3 km utenfor! Jaevlig smart! Hva slags oppdragelse har denne gutten faatt?
Hvordan det gikk faar dere lese i morgen, fordi jeg orker ikke skrive mer i dag...

6 maaneder paa roemmen...

Seks maaneder har passert siden jeg sist var i Norge. Selv om savnet av fedrelandet vokser, saa koser jeg meg ennaa! Her kommer et stemningsbilde fra Tafi del Valle i Tucuman i Argentina, der jeg har tilbrakt de siste dagene sammen med noen av de 6 argentinske jenter jeg reiste sammen med i Peru og Bolivia.

Tafi er et flott sommersted med behagelige 28 grader om dagen, mye bedre enn de 40+ gradene som er i resten av landet. Denne helgen har jeg vaert paa rugby-turnering, vaert gjest paa enorme familie-grillfester og faatt smaken av ekte argentinsk nattliv, som gaar helt til det blir lyst neste morgen. Livet her er GODT: god mat, gode mennesker, god beliggenhet, god temperatur, god moro og lite stress... Herlig.

Traff ogsaa en norsk jente som er her paa utveksling, saa jeg fikk snakke norske for foerste gang siden Australia. Dette stedet har alt! (Bortsett fra internett-forbindelse som kan laste opp ett bilde! Typisk...)
Angaaende 100 Beer Challenge er 50 ulike oeltyper passert inn i kroppen, men det ser moerkt ut med tanke paa aa naa 100 foer 15. mars, naar jeg setter meg paa flyet hjem til Norge.

En rask oppdatering...

Fra Peru har jeg seilt paa Titicaca sjoen, syklet "Death Road", krysset oerkenen i Jeep, vaert strandet i Chile noen dager, og omsider kommet meg til Argentina, men ikke der jeg opprinnelig hadde tenkt!

Om tre dager kan jeg feire 6 maaneder paa reisefot, noe jeg merker mest paa denne maaten: latskap. Ikke det at de 40 varmegradene her i Mendoza tillater saa voldsom mye aktivitet, men smaa ting som aa sende postkort og aa oppdatere bloggen jevnlig har sakte forsvunnet.

Ganske daarlig! Men lover jeg skal proeve aa legge ut noen bilder i loepet av de naermeste dagene av det som har skjedd de siste ukene.

Bilder fra Peru!

Kjeder meg litt i det massive regnvaeret, saa her kommer bilder fra Peru! Inkludert er tidenes dummeste bildekommentarer...! Formatet ble rart, saa jeg har nummert kommentarene etter bilderekkefoelgen.

1 Fra en av en haandfull trygge gater i Lima! Slapp av mamma, saa ille er det ikke... Politiet toer bare ikke aa gaa over alt, men saann er det vel i Drammen ogsaa?

















2 Avansert graffiti: Astronauten fra Nazca-linjene, et virkelig mysterium. Ser ut som en skoeyerstrek, spoer du meg!

3 Katedralen i Cusco. Jepp.


4 Dette bildet kostet meg fire kroner. Dere faar det gratis. Gratulerer.



Det er faktisk en alpakka unge, tror jeg.



5 Rart at Machupicchu ikke ble funnet foer 1911 en gang, det er ganske saa godt skiltet!



6 Murverktesten: Faar du ikke pekefingeren inn i sprekken, er det godkjent.
Incaer: Godkjent.


7 Macchu Picchu sett fra Wayna Picchu, det hoeye fjellet bak byen. Veien til venstre er bussruten opp, jeg gikk en snarvei. Flott sted for en by forresten!





8 Leilighet med balkong, sentral beliggenhet med kort vei til akvadukt, selges. Grei utsikt, hage paa tomten. Merk: Trenger tak, og murverket er ikke godkjent etter fingertesten, men ellers i brukbar stand.


9 Ble tid til et bilde av meg ogsaa, utrolig nok. Nyt!









10 Greit, det ble tid til flere bilder av meg, er ikke akkurat slik at ruinene flytte paa seg. Bildet er tatt ved vidvinkellinsa, slik at jeg er unormalt hoey, og fjellet er unormalt lavt, og byen bli unormalt dyp. Hvorfor ta saanne bilder? Ikke spoer meg....

Pictures in motion...

Sjekk filmen fra Himalaya som Martin har lagt ut, og se den virkelige effekten av 50% mindre oksygen!

http://www.motionbox.com/videos/7a96d0b31710efcbf5?type=sd