Den forhatte statue og Stalins mareritt

Tirsdag morgen ankom vi Hostel Olimpia i Moskva. Med en do og en dusj fordelt paa tretti personer foelte vi det var vaar rett aa prute paa prisen. Under forhandlingene om pris fikk vi en hjelpende haand fra syv spanjoler paa vei ut av hostellet. Aarsak: De hadde blitt skjelt ut av de ansatte. Prisen ble redusert fra 5500 rub til 4300 rub for 5 dager. Med tanke paa at ei kanadisk jente hadde betalt 600 rub for aa sove paa gulvet kvelden i forveien, var vi svaert tilfreds med 430 rub og seng. Riktignok merker Martin i overkoeya hver gang Espen snur litt paa kadavret, men la gaa.
Gaarsdagen var ekstremt ineffektiv, da Martin kjente symptomer paa antatt svineinfluensa. For aa berolige alle bekymrede der hjemme. Kroppen virker grei, saa derfor er det mye mer aa fortelle om dagens begivenheter.
Vi startet med aa dra til en av Moskvas syv soestre (dvs skyskrapere), naermere bestemt utenriksdepartementet. En stor koloss med hundrevis av varmepumper paa utsiden. Deretter vandret vi nedover Arbat, en koselig gaagate med blant Hard Rock Cafe, musikanter og karikaturtegnere. Videre fikk vi med oss katedralen Kristus Vaar Frelser som Stalin egentlig ville rive til fordel for en 100 meter hoey statue av Lenin og en koloss av Sovjet-bygning. Deretter gikk turen til et av Moskvas mest omdiskuterte monumenter, en statue av Peter den Store. Den er litt over dobbelt saa hoey som Frihetsgudinnen, trenger vakthold 24/7 pga bombetrusler og er skapt av en kunstner som tidligere har laget en skulptur av Christopher Colombus tilbudt 4 amerikanske stater som alle takket nei. Det meste kontroversielle med statuten er vel hvorfor hedre Peter den Store i en by han selv hatet og fratok statusen som landets hovestad + den er ikke en fryd for oeyet. Dens skjebne kan vel best sammeliknes med statuen av Kong Olav som til slutt endte opp paa en oey paa vestlandet.
Moskva er ogsaa den byen i verden med flest milliarderer. Det tidligere stedet for utdeling av rasjoner under kommunistiden, GUM, lokalisert ved den roede plass, er naa blitt omdannet til et supermoderne kjoepesenter med merkevarer i ypperste klasse. Stalin snur seg utvilsomt i grava, Lenin rister i Mausoleumet sitt.

Tre ting som forbauser oss ved russerne er

1. Deres posering foran kamera. Det er som om hver enkelt russer er supermodell paa sin egen photoshoot naar de skal ta bilde. 2. Haarfarge: Aldri har vi vel sett saa mange damer med lilla haar. 3. Ved hver eneste severdighet er det alltid et nygift brudepar med en horde av folk rundt seg som roper noe som for et norsk oere hoeres ut som vodka, vodka, vodka...I tillegg har alle innleid fotograf, limosjaafoer og videomann.