I et øde land!

Mongolias internetthastighet kan ikke sies aa vaere imponerende, men er
i hvert fall fritatt for sensur. Vi maa bare beklage treg oppdatering
til alle vaare faste bloggfoelgere, men den kinesiske brannmur er
vanskelig nok aa bryte igjennom. Uansett foelger naa en oppsummering
av syv dager i Asias svar paa Ville Vesten, Mongolia.

Ukritisk takket vi ja til hostellets tilbud om en seks dagers rundtur
ut i den mongolske villmarken. Alt virket bedre enn aa tilbringe ei
uke i nok en sovjetisert by. Det var ogsaa to andre I reisefoelge. Den
ene var en ultrakommunist og amerikaner, hvis stoerste maal var aa
leve ut den kommunistiske droemmen, for oeyeblikket bosatt i Kina med
innlagte svippturer til Nord-Korea. Er det ikke umulig for en
amerikaner aa komme inn der, tenker nok du? Jason hadde faktisk
opptraadd paa nasjonalt fjernsyn med Kim Jung Il som tilskuer, saa at
det var noe utenomjordisk med denne karen er nok sikkert. Han fikk god
kontakt med vaar soeta bror, Buster, pga sin fanatiske dyrkelse av
ABBA. I kontrast til en ensformig Gobioerken, tilsa gruppas
sammensetning at dette skulle bli alt annet enn kjedelig.

“Tigern”, vaar sjaafoer, stod klar til avtalt tid med sovjetmobilen
utenfor hostellet. Den var nok eldre enn Tigern selv, men la gaa. Foerste etappe var en aatte timers kjoeretur til Battsengel. Ut fra
bykjernen var veiene asfalterte og vi hadde fin flyt. Det varte
noyaktig sytten minutter, inklusiv fylling av oktan 80, foer vi spratt
opp fra ulike guideboeker, da Tigern vrengte kjerra ut paa aakern. Det
var klart for estimerte aatte timer med humpetitten, humpetatten, noe
som til slutt endte paa hele tolv, hvis vi runder nedover. Tigern maa
ha hatt et innebygd kompass, for hvordan han fant frem er uvisst. Da
vi endelig kom frem til den endesloese sletta, stod geret (rundt telt)
klart, familien fant frem airag (fermentert hoppemelk) og knallhard
hesteost. Da var det godt aa vaere laktoseintolerant, selv om Tigern
og familien nok ikke forstod Martins forklaring: Neste dag dukket det
opp fire tallerkner til middag, hvor tre var med kjoett og nudler,
mens den siste var en rismelklignende sak. Espen derimot smakte paa
airagen (her skal det nevnes at vi har en fryktelig god
reiseforsikring). Airagen var fersk og kjoelig, men den friske
gjaersmaken... Vel, la oss si det smakte som fermentert hestemelk. En
bit av osten gjorde ikke det stort bedre, lenge var det frykt for at
noen tenner var knekt. Heldigvis drakk Tigern airag for fem, saa det
tok ikke lang tid foer alt var borte.

Etter aa ha staatt opp tidlig for aa faa med oss soloppgangen, var vi
klare for aa dra videre vestover, enda dypere inn i hjertet av
Mongolia. Airagen satt enda ferskt i minnet: smaa gulp av hestemelk
bidro til det, sammen broedet med kraftig geitemelksmak som vi fikk
til frokost. At det ble ristet til milkshake paa de mongolske veiene
hadde ingen effekt.
Himmelen ble graa utover dagen, og rundt lunsjtid begynte det aa oese
ned. Tigern gikk da ut av bilen for aa knyte opp traaden som holdt
vindusviskerne sammen, uten at det hjalp stort: det var ikke traaden
som holdt dem igjen, de virket bare ikke. Med en soekkvaat sjaafoer og
hagl paa stoerrelse med klinkekuler humpet vi inn til en by langs
hovedstien. De fleste lastebil sjaafoerene stoppet her ogsaa, og det
var et utvalg av restauranter aa velge mellom. Byen var riktignok bare
en gate med nedslitte trehus, og restaurantene var hus der man fikk
bare "dagens", som tilfeldigvis var nudler og fersk geit, servert med
yaksmoerte.
Nok en gang skulle det loenne seg aa ha melkallergi. Espen drakk en
hel kopp av den varme drikken, som smakte kraftig av baade salt og
yak. Drikken er vanlig i Tibet, men slik som med airagen haaper Espen
ikke paa et snarlig gjensyn.
Rett utenfor byen laa Chuluut juvet, et hellig tre og mange oernereder.
Khorgo-Terkiin Tsagaan Nuur Nasjonalpark var kveldens ankomststed.
Foer vi ble vist til geret, tok vi en svipptur innom et krater, hvor
vi tok et par raske bilder og fikk en fin utsikt over parkens
vulkansletter, dvs rester av gamle utbrudd.
Paa over to tusen meters hoeyde oppholdt vi oss i to dager. Dagene ble
krydret med gaaturer i fjellet, ridning i Bonanza-stil, nakenbading i
Great White Lake og kampen mot vaat ved om aa holde baalet i gang.
Soeta bror visste i teorien noeyaktig hvordan man skal faa fyr og
opprettholde flammene. Synd vi aldri saa noen til han teorier i
praksis. Spesielt likte vi forslaget hans om aa holde baalet gaaende
natten igjennom ved aa sitte vakt. Synd igjen at brennevinet ble hans
varmekilde kveld etter kveld. Amerikaneren hadde faatt tak i en utgave
av Bill Brysons "A history of almost everything", som han leste
iherdig hele turen. Synd for oss at Brysons "almost everything" ikke
innholdt "hvordan faa fyr paa raatten ved i tynn luft". Espen vurderte
derfor aa la boka brenne, men en lokal nomade visste raad. Han smalt
paa en dose Oktan 80 tappet fra sovjetmobilen, ettersom den var eneste
kilde, og heiv inn en fyrstikk. Stikkflammen blaaste liv i baalet og
nesten livet av sluttkjoert svenske som laa rett ved ovnen.
Neste stopp var Tsetserleg og tilbake til sivilisasjonen. Byen med 17
000 innbyggere kunne by paa et tempel, markeder og ett lyskryss som
ble slaatt av en gang i fortiden. Paa kvelden la vi oss til et
bjeffeorkester bestaaende av diverse loeshunder.
Dagen etter var det morgengymnastikk med hangsups, foer vi rullet
videre til Kharkhorin, den historiske hovedstaden til Djengis Khan.
Der var tid for litt turistaktiviteter. Vi fikk med oss Mongolias
stoerste buddhisttempel (Erdene Zuu Khiid), en skilpaddestein, den
lokale traktoren som sto utenfor raadhuset, og en kjempepikk.
Kjempepikken staar ved en visstnok svaert kvinnelig og fristende
formet dal, og skulle minne de lokale munkene paa at de ikke maatte la
denne dalen forfoere til moralsk ugagn og brudd paa kyskhet. Dere faar
bedoemme selv.

Den siste dagen paa turen vaar skulle kort transportetappe med stopp i
"Mini-Gobi". Joda, det ble stopp i "Mini-Gobi", og der sto vi. Dymanoen
hadde takket for seg, men Tigern klarte aa sveive i gang bilen slik at
han heldigvis fikk oss vekk fra hovedveien og kjoert noen kilometer
lenger inn i oerkenen.
De neste 4 timene ble tilbrakt i en ger, der vi ble tilbudt mer airag
og hard geitost, mens Tigern proevde frenetisk aa lappe sammen kjerra.
Etter aa ha demonert dymanoen fullstendig var det klart at det ikke
var noe galt med den, men at det heller var en kortslutning i det
virvaret av ledningene som hang loest rundt i bilen. Til slutt var vi
paa den varme veien igjen, og vaart eneste oenske var aa kjenne en
frisk bris. Martin aapnet vinduet, og til vaar store overraskelse
loesnet hele greia. Tigern hadde faatt nok mekking for en dag, og
vinduet havnet bak i bilen sammen med sekkene vaare. Der ligger det
nok ennaa, dersom det ikke er blitt fikset. Snipp, snapp, snute, der
var det mongolske eventyret ute.

Neste morgen var det tid for tog, nok en gang. Fra Ulaanbaatar var det
nye 30 timer til Beijing, inkludert grenseoverganger. Paa den
kinesiske siden av grensen ble hele toget loeftet opp, og hjulene
byttet ut. Det er en tidkrevende men noedvendig prosess, fordi sporene
i Russland og Mongolia er bredere enn i resten verden. Det er ikke
ofte man ser jernbanevogner sveve i lufta!
Den 31. august ankom vi Beijings hovedstasjon, og kunne feire en
maaned paa reisefot og ca 9000 tilbakelagte kilometer paa toget fra
St. Petersburg.