Hasj, cannabis....No? Ok, trek?

Beslutningen
Paa vei fra Lhasa til Kathmandu var vi blitt lovet aa se Mt. Everest fra avstand dersom vaeret tillot det, noe det faktisk gjorde. Problemet var derfor ikke taake eller skyer, men heller en guide som ikke visste hvilket av fjellene det var. Man skulle tro det var det hoyeste, men saa enkelt er det dessverre ikke, da det paa avstand ikke er det hoeyeste av fjellene.
Vandrende rundt i Thamel, Kathmandus turistomraade, ble vi en sen kveld tappet paa skulderen og fikk forespoerselen: "Hasj, cannabis?" "No, go away," svarte Espen raskt. Raskere responderte den lille kjekkasen med sloevt ansikt: "No? Ok, trek?" Jaggu meg ikke saa dumt, tenkte vi, men beit dog ikke paa det fristende tilbudet fra fyren om aa bli vaar turguide. Over en Everest Beer ennaa senere paa kvelden fattet vi beslutningen; vi skulle delvis foelge i sporene til storheter som Sir Edmund Hillary, Sherpa Tenzing Norgay og fullstendig traakke i fotsporene til Jimmy Carter.
Etter to dager med ekspedisjonsforberedelser, dvs innkjoep av jod, solbriller med sidelapper og turproviant, var alt lagt tilrette for en kjempetur. Maalet var Kala Patar (5550 eller 5643moh), det beste utsiktspunktet mot Mt. Everest.
Dag 1
Etter en noe tvetydig beskjed fra hotelbetjeningen, visste vi bare at drosjen til flyplassen skulle staa utenfor hotellet enten 5.45 eller 6.15-6.20. Vi haapet paa det foerste siden siste innsjekkingstid var 6.30 og det tok angivelig 20 min til flyplassen. Til tross for at hotelbestyreren hadde gaatt god for at flyet ikke ville vaere i rute, var det ikke han som hadde punget ut for flybillettene. Drosjen kom 6.00, og vi rakk akkurat den frivillige bagasjekontrollen,
som bestod i aa hente to klistremerker med "security checked" og smelle dem paa sekkene vaare. (Saa ille var det ikke, men ville du hatt med isoeks saa hadde du faatt med en isoeks. Vi hentet faktisk klistremerkene.) Hotelsjefen hadde rett. Etter aa ha sjekket inn ble flyplassen stengt pga taake. En time senere lettet taaken, og i kaoset som oppstod kom vi oss mirakuloest paa bussen som hastet ut paa rullebanen, det var som om de var redde for at flyet skulle ta av uten passasjerer. Flyet stod der heldigvis og ble staaende der bortimot en time, mens vi vekslet mellom aa sitte i bussen og aa sitte paa rullebanen. Etter at de ansatte paa flyplassen hadde sparket igjenn flydoeren, var det klart for takeoff. Piloten maa ha vaert innstilt paa aa spare mest mulig drivstoff, eller plukke blomster ut av flyvinduet paa hver eneste fjelltopp, for flyet fikk aldri skikkelig hoeyde. Kanskje hans bil-GPS ikke var laget for flyving?

40 min senere stupte vi inn mot rullebanen i Lukla, og takket vaere dens 12 grader helling oppover stoppet vi rett foer vi traff fjellveggen. Glade for aa vaere i live, hentet vi bagasjen i luka og satt avgaarde. I tre timer stampet vi i yakbaesj, som heldigvis hadde toerket i den stekende varmen, foer vi ankom Benkar. Da var det godt, med den foerste av mange, "hot shower" – saa varmt som fjellvann kan bli. Rommet var snekret sammen av det samme me som bakplaten paa ei IKEA-bokhylle og minnet mer om et dukkehus enn ei skikkelig fjellhytte. Maten derimot var utmerket kost for to fjellgeiter, tradisjonell Dal Bhat (linsesuppe og ris, av og til ogsaa servert med groennsaker).

Dag 2-3

600 hoeydemeter uten frokost, men naturen var vaar karbo. I ensom majestet kom vi til

Namche Bazaar, etter aa ha forsert vinglete hengebroer, moetende yaktog og gruppe paa gruppe med pesende turfolk, hvis bagasje ble baaret av lokale sherpaer med et aldersspenn fra 12-40 aar i slippers, eller i bestefall et par toeysko.

Namche Bazaar er en liten by i fjellsiden paa 3400 meter har den et postkontor og et utvalg butikker og barer, hvor man faktisk kan finne et Stabaekbanner signert av alle gullguttene fra 2008. I samme bar kan man ogsaa finne en LSK-vimpel, som har faatt den plassen i baren den fortjener - bortimot usynlig nederst paa en stolpe. Vi vurderte aa ta inn paa Khumbu-lodge, for aa kjenne om lukten av Jimmy Carter fortsatt satt igjen i veggene etter en kort visitt i 1985. Vi avstod fra dette og tok isteden inn paa Kala Patar-lodge. Her laa vi igjen vaar egen duft i to dager, en blanding av sure sokker, eggcurry og yak.

Det var paa tide aa komme seg videre, kroppen var aklimatisert og vi foelte oss trygge paa at 400 nye hoeydemeter skulle vaere overkommelig. Vi tok inn paa det som visstnok skulle vaere et "fredelig" gjestehus i foelge guideboka. Eneste grunnen til at huset var fredelig, var i mangel av andre gjester. Ellers gikk i bestyreren rundt i gangen og sang, mens han snekret videre paa trehytta si.

Dag 5

En ny dag kom, og vi forlot Tengboche til fordel for Syomare, en samling av 15 hus lenger oppe i Khumbudalen. Turen med 200 nye hoeydemeter tok rett under 2 timer. Spoersmaalet da blir: Hva gjoer man med de andre 22 timene i doegnet? Ikke rart de kalte fjellet Ever-rest. Daarlig spoek til side, dette er nok det mest frustrende med turen. Naar fjellenen blir dekt til av skyer og du har utforsket samtlig sjapper i byen, er det fortsatt 20 timer til du kan gaa videre pga aklimatiseringsprosessen. 2 timer til gikk for aa vente paa middag. Skal si man for trent taalmodighetsmusklene.

Dag 6-7

Tidlig oppe neste morgen observerte vi et susende helikopter over oss. Da vi ankom Pheriche, vaart neste stoppested etter 1 ½ times lett gange, fikk vi fort greie paa helikopterets hensikt. Ei kinesisk jente hadde faatt lide av det som fryktes av alle fjellgeiter, hoeydesyken, naermere bestemt HAPE. Tre sherpaer hadde baaret henne ned i en bambuskurv i seks lange timer paa natta til Pherice, hvor det til enhver tid er tre leger under hoeysesongen. Skremt av hendelsen, deltok vi paa de frivillige orienteringsmoete arranger av Himalayan Rescue Association samme ettermiddag. Vi hadde tydeligvis ikke tatt til oss alle visdomsordene, som ble skjenket oss paa dette moete da vi neste dag saa oss ut en topp i naerheten og bestemte oss for aa beseire den. Vi skulle ikke bare naa toppen, det skulle gaar fort ogsaa. Engelskmenn, japanere, sherpaer og en svenske, ble desorienter i stoevskyen skapt av to spreke nordmenn, som spiser hoeydemeter til frokost. Da vi stod paa toppen, 5090 moh., med Himalaya som en aapenbaring foran oss, var kroppen temlig fit, selv etter 600 hoeydemeter paa like over en time. Tilbake i spisestuen paa Himalaya "Hotel" over en porsjon med Hash Brown og egg, var det paa tide aa betale tilbake O2-gjelden til Himalaya. Med runt 100 i puls de neste fire timene og skallebank, innsaa vi at fysisk form ikke hjelper mot hoeyden. Da ble det besluttet at tempoet paa resten av turen, ikke skulle overgaa det av en yak.

Dag 8

Tiden ble fordrevet med god drikke: kopper bestaaende av 50 % te og 50 % sukker faar i gang humoeret.

Dag 9

I Lobuche satt vi komfortabelt paa 5000 moh i angrepsposisjon, med Kala Patar, Mt. Everest panorama view, innenfor rekkevidde, men vaeret var ikke lovende. Rundt oss ble det knasket Diamox (hoeydemedisin), spesielt en danske var storforbruker. Foedt under havnivaa og hoey som en sjiraff, er det vel relativt naturlig at det er han som faar lide. For aa se hvordan det gaar med resten av turen til Mt. Everest og Kala Patar (5550 moh), snurr film.