Time travel!

Da er jeg kommet godt over halvveis paa reisen. Tidsmessig var jeg halvveis 16. desember, og kan vel trygt sies aa vaere halvveis rundt jorden her jeg sitter i Auckland, 12 timer foran dere i Norge.
I morgen, derimot, begynner jeg aa vende nesen hjemover. Joda, det kommer til aa ta sin tid, men jeg er paa vei!
Flyet gaar fra Auckland, og skal hele veien til Lima i Peru. Via Los Angeles er det en flytur paa vel 17 000 kilometer, som kommer til aa ta 4 dager!
Jeg flyr 29., men flyr tilbake i tid til den 28. Saa blir det raskt 29. igjen, foer jeg endelig kommer frem den 30.!
Komplisert? Like oest for New Zealand er dagsgrensen, en tidssone der man skifter dag i stedet for time. Saa fra aa vaere 12 timer foran dere, er jeg plutselig 12 timer bak. Time travel!

Noen bilder fra NZ!

Her kommer noen bilder fra Soeroeya...Mt. Cook, New Zealand's hoeyeste paa litt over 3000 meter.

En sel paa stranden, Otago halvoeya utenfor Dunedin.

Sauer, ogsaa paa Otago.

Livet paa veien... Saann gaar det naar man kjoeper hermetikk uten aa ha boksaapner. Men, "If there is a will, there is a way..." En skje gjorde jobben, langsomt og ikke veldig godt, men den gjorde jobben!

Franz Josef isbreen. Her traff jeg to engelskmenn som Martin og jeg traff paa Everest Base Camp turen vaar, merkelig!

Sunny og meg.

Vakkert.

God jul!

Julehilsen til sidens trofaste leser!
Her er det 25 grader om dagen. Hilsen fra Wellington, New Zealand!

New Norway?

Da har jeg faatt kranglet meg til New Zealand. Det foerste problemet oppsto da jeg skulle sjekke inn paa flyet fra Brisbane til Christchurch. Da den soete jenta bak skranken da om aa faa veie haandbagasjen min, visste jeg at jeg var i troebbel. Grense: 7 kg. Dommen: 14 kg, det dobbelte av et tillatte. Bare sjarmen min forhindret en $10 pr kilo overvekt katastrofe.
Sjarmen min var ikke til mye nytte da jeg subbet inn til passkontroll kl 02.00 lokal tid i Christchurch, troett og uflidd. Nok en dame bak disken, men denne gangen var det et kjent ansikt! Hadde ikke hun hatt rollen som Orc i Lord of the Rings?
Etter en rekke ubehagelige spoersmaal var jeg serioest i tvil om jeg skulle faa slippe inn i landet.
"Hvilke byer skal du besoeke?" Jeg slang ut om mine loese planer. "Hvor lenge i hver by?" 2 dager her, 2 dager der... "Hvordan skal du betale for dette?" Eh, med penger? "Hvordan fant du ut om New Zealand?" Saa paa et kart?
Spoersmaalene bare flommet ut av orcen. Jeg rodde meg stadig ut paa dypere og dypere vann.
Saa spoersmaalet jeg fryktet mest: "Hvor skal du gjoere av deg i natt?"
Svaret var "Sove i avgangshallen til bussene gaar i morgen," men jeg visste godt at dette ikke var det orcen ville hoere.
Noen narkotikaspoersmaal senere slapp jeg gjennom, og la meg til aa sove i avgangshallen.
Jeg sov overrasket bra, og vaaknet bare av noen folk som kom tilbake fra en Antarktis-ekspedisjon...
Dagen etterpaa var maalet aa faa tak i en billig leiebil. Jeg fikk en rate paa 56 dollar dagen, saa jeg bestemte meg for aa booke noe paa nettet. Gjorde det, og fikk en bil til 15 dollar fra det samme stedet. Fornuftig nok det?
Bilen jeg fikk het Sunny, og var en Nissan Pulsar. Sammen slang vi oss ut i venstre fil paa jakten etter eventyr. Hvor mange ganger skulle jeg ikke forbanne meg over den svake motoren til Sunny, eller hvordan han ikke kunne bestemme seg for aa enten bruke 3. eller 4. gir i motbakkene? Likevel, i loepet av 2 dager tilbakela vi like under 1600 km.
Vi saa mye, og siden jeg ikke faar lastet opp bildene naa saa gidder jeg ikke aa skrive om det. Det er en LANG historie.
Det jeg kan si er at New Zealand er et vakkert land, og hoeyde med Norge. Fjell og fjorder, men med noe ekstra. Fargere er sterkere, fjellene er hoeyere, traerne er storre, dalene bredere. Likevel, jeg tror at Norge er hakket vassere, rett og slett pga at dalene vaare er smalere, slik at det blir mer dramatisk. Det de har som vi ikke har er bittelitt varmere klima, palmetraer og rare dyr: spesielt selvmordskaninen, som er mest aktiv om natten. Den har bare et oenske, og det er aa bli knust under et bildekk. Mange lykkes! Maatte noedbremse tre ganger i loepet av 15 minutter i gaar kveld. Det gikk bra alle gangene, men var ca 30 cm unna aa oppfylle kaninens oenske den ene gangen. (Er rimelig sikker paa at jeg moste en mus 5 minutter senere.)
Befolkningsfordeling NZ:
1. Sauer
2. Selvmordskaniner (doede)
3. Selvmordskaniner (levende)
4. Kyr
5. Sjoeloever
6. Mennesker

Sydney

For en by! Enten om man vil feste, slikke sol, plaske i havet, gaa paa tur, shoppe, bedrive litt sightseeing, eller bare slappe av, saa har Sydney noe for en hver smak.

Den siste uken har jeg bodd hos Yngve, en kamerat fra militaeret som jobber i en sykkelbutikk her. Yngve er ikke den eneste nordmannen i Sydney...
I omraadet jeg bodde i, Bondi, kjent for sin strand (Bondi Beach) virket det som om det var flere utlendinger enn australiere. Likevel var overraskelsen stor da jeg moette Monica, en jente som gikk i parallellklassen min paa St. Hallvard vgs.

Paa andre siden av jorda, i en by med like mange innbyggere som Norge totalt, hva er vel sjansen for det?!

Monica gjorde en flott innsats som guide i metropolen, og gjorde Sydney til et ekstra gledefylt sted aa vaere. Taronga Zoo, Operahuset og Harbour Brigde, og Manly er et par av stedene hun viste meg.
Paa egen haand klarte jeg aa komme meg til Blue Mountains og vandre rundt der. Vaerslitte fjell danner et landskap med bratte skraaninger og klipper, som omringer en frodig dalbunn med tett vegetasjon.

I tillegg til ALT dette saa har jeg tilbrakt noen dager paa stranden. Varmen gjoer det til en fornoeyelse aa svoemme ut i havet, og hvem vet, kanskje jeg klarer aa kvitte meg med Skjold-skillet (etter 2 aar i solfylte Indre Troms) en vakker dag.

Next stop: Byron Bay!