Hostel Sabrina, det beste stedet i St. Petersburg

Da var dagen kommet da vi maatte forlate vaare venner paa Hostel Sabrina. Et rent og noksaa fint hostell med en aalreit frokost, men dessverre sto servicen ikke i stil.

Enten det var vaskedamer som skulle skifte i stua eller resepsjonisten som slo haandflaten hardt i bordet og skrek taktfast mellom slagene "To-morr-ow" da vi ba henne fikse datamusa, vi kommer til aa savne dere alle.
Bakgaarden staar i stil med servicen, men den var heldigvis i ferd med aa pusses opp i foelge personalet. Se bildet. (Legg merke til treet som vokser ut av veggen i 4. etasje.)

Resten av dagen brukte vi stort sett paa aa henge rundt togstasjonen, der vi kom i prat med en eldre russisk dame med navn Tamara. Kontakt ble skapt gjennom Martins sursild. Vi spurte om det trygt kunne spises, og hun nikket anerkjennende. Martin var ikke saa sikker etter noen biter. Laken var like salt som Doedehavet, fisken floet paa topp. Men Tamara ble en god samtalepartner, og laerte oss aa telle og si "pen jente" paa russisk, samt andre livsviktige gloser takket vaere en russisk barnebok. Fortreffelig!

Tok nattoget 3. klasse, aapen lugar, med hyggelige og rare russere. Hoeydepunktet var aa dele te og sjokolade med en vennlig medreisende, soevnen derimot var ikke saa bra.

Vi er kommet frem til Moskva, og har etter en liten disputt med hostelleieren angaaende pris slaatt oss til ro. Naa skal vi ut paa vandring!